Første jobb: skattekort, frikort og lønnsslippen forklart

Skattekort, frikort, tabelltrekk, feriepenger og lønnsslipp. Alt du må vite om skatt og lønn når du får din første jobb i Norge.

Sist oppdatert: oktober 2026

Kort svar: Når du begynner i jobb, henter arbeidsgiveren skattekortet ditt automatisk fra Skatteetaten. Tjener du under frikortgrensen i året, trenger du bare et frikort, og da trekkes det ingen skatt. Tjener du mer, trekkes skatt etter tabell eller prosent. Sjekk lønnsslippen hver måned, og juster skattekortet hvis inntekten endrer seg.

Frikort: for deg som tjener lite

Frikort betyr at du kan tjene opptil en viss sum i året uten å betale skatt. Grensen var 100 000 kroner i 2025, sjekk årets grense hos Skatteetaten. Første gang du får jobb, må du bestille frikortet selv på skatteetaten.no. Etter det fornyes det automatisk hvert år så lenge du tjener under grensen.

Tjener du mer enn frikortgrensen, må du bytte til skattekort. Gjør du ikke det, trekker arbeidsgiver 50 prosent skatt av alt over grensen. Pengene får du tilbake på skatteoppgjøret, men det er dumt å vente et år på dem.

Skattekort: tabell eller prosent

Skattekortet er Skatteetatens beregning av hvor mye skatt du skal trekkes i løpet av året, basert på forventet inntekt. Du trenger ikke levere det til noen, arbeidsgiver henter det elektronisk. Det finnes to typer trekk:

  • Tabelltrekk: skatten tilpasses lønnen hver måned. Tjener du lite én måned, trekkes du lite. Dette er standard for hovedarbeidsgiver.
  • Prosenttrekk: en fast prosent av alt du tjener. Brukes av biarbeidsgivere. Har du to jobber, skal den du tjener mest i bruke tabellen, de andre prosent.

Endrer inntekten din seg mye, for eksempel fordi du går fra student til fulltidsjobb, bør du endre skattekortet selv på skatteetaten.no. Ellers risikerer du restskatt.

Les lønnsslippen

Du har krav på lønnsslipp hver gang du får lønn. Sjekk disse punktene:

  • Bruttolønn: timer ganger timelønn, pluss eventuelle tillegg. Stemmer timene med det du jobbet?
  • Skattetrekk: skal følge skattekortet ditt. Virker det altfor høyt, sjekk om arbeidsgiver har fått skattekortet.
  • Feriepenger: minst 10,2 prosent av fjorårets lønn, 12 prosent hvis du har fem ukers ferie. Utbetales vanligvis i juni året etter, og skattlegges ikke ved utbetaling fordi skatten er trukket inn gjennom året.
  • Pensjon: arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønnen for deg. Står det ikke på slippen, spør. Les mer i pensjonsguiden.
  • Overtid: arbeid over 9 timer om dagen eller 40 timer i uken skal gi minst 40 prosent tillegg etter arbeidsmiljøloven. Mange tariffavtaler gir mer.

Rettigheter du har fra dag én

  • Skriftlig arbeidskontrakt. Loven krever den, også for sommerjobb og deltid. Ikke begynn å jobbe uten.
  • Lønn innen avtalt dato, og lønnsslipp som viser hva som er trukket.
  • Minstelønn finnes bare i enkelte bransjer med allmenngjort tariff, som renhold, bygg, hotell og restaurant. Sjekk Arbeidstilsynets satser hvis du jobber der.
  • Pauser, hviletid og vern mot for mye overtid etter arbeidsmiljøloven.
  • Rett til å fagorganisere deg. Fagforeningskontingenten gir også skattefradrag.

Vanlige spørsmål

Hva skjer hvis jeg tjener litt over frikortgrensen?

Da må du skatte av hele inntekten, ikke bare det som er over grensen, men med vanlig skattekort blir skatten likevel lav. Bytt til skattekort så snart du ser at du passerer grensen, så unngår du 50 prosent trekk.

Hvorfor er det halv skatt i desember?

Tabelltrekket er beregnet slik at årets skatt trekkes over 10,5 måneder. Derfor trekkes det halv skatt i desember, eller ingen skatt i juni hos noen arbeidsgivere. Det er ikke en bonus, bare en annen fordeling.

Arbeidsgiver har ikke betalt lønn. Hva gjør jeg?

Send et skriftlig krav med frist. Hjelper ikke det, kan du sende påkrav og begjære konkurs eller kontakte Arbeidstilsynet. Går bedriften konkurs, dekker lønnsgarantiordningen hos NAV utestående lønn innenfor visse grenser.

Les også

Kilder

Sist oppdatert: oktober 2026. Frikortgrensen fastsettes hvert år i statsbudsjettet.