Digital sikkerhet: BankID, svindel og passord

Sist oppdatert: oktober 2026

Kort svar: Hold tre ting for deg selv: BankID-koder, passord og kortopplysninger. Ingen bank, etat eller selskap ber om dem på telefon, SMS eller e-post. Bruk en passordbehandler, slå på tofaktor, og les alltid hva du signerer med BankID. Gjør du det, er du bedre beskyttet enn de fleste.

Hva er BankID, og hvorfor er den så viktig?

BankID er den digitale legitimasjonen din. Du bruker den til å logge inn i nettbanken, på NAV, Skatteetaten, Altinn og Helsenorge, og til å signere lånepapirer, leiekontrakter og kjøpekontrakter. En BankID-signatur er like bindende som en signatur med penn. Det betyr også at den som får tak i BankID-en din, kan ta opp lån, tømme kontoer og inngå avtaler i ditt navn. Derfor er BankID det viktigste du beskytter.

De fleste bruker i dag BankID-appen på mobilen, der du bekrefter med personlig kode, ansikt eller fingeravtrykk. Noen har fortsatt kodebrikke. Uansett løsning består BankID av to deler: noe du har (appen eller brikken) og noe du vet (passordet eller koden). Svindlere trenger begge, og det er derfor de alltid prøver å få deg til å oppgi koder.

BankID-regler du aldri bryter

Del aldri BankID-passord, personlig kode eller engangskoder med noen. Ikke banken, ikke politiet, ikke familie.
Les hva som står i BankID-appen før du godkjenner. Står det et selskap, en sum eller en handling du ikke kjenner igjen, avbryt.
Godkjenn aldri en BankID-forespørsel du ikke har startet selv. Får du en uventet forespørsel, prøver noen å logge inn som deg.
Ingen ringer deg og trenger BankID for å «stoppe en overføring» eller «sikre kontoen». Det er alltid svindel.
Mister du mobilen, sperr BankID via banken med en gang.

Slik jobber svindlere

Nesten all svindel mot privatpersoner bygger på det samme: å få deg til å gjøre noe raskt, uten å sjekke. Metodene varierer:

Phishing: falske e-poster og nettsider som ser ut som banken, Posten eller Skatteetaten. Slik gjenkjenner du dem.
Telefonsvindel: noen ringer fra «banken», «politiet» eller «Microsoft» og skaper panikk. Ofte kalt Olga-svindel, fordi eldre er mest utsatt.
SMS-svindel: pakke som venter, BankID som utløper, faktura som må betales.
Investeringssvindel: annonser og meldinger om krypto eller aksjer med «garantert» avkastning, ofte med falske kjendiser.
Kjærlighetssvindel: en nettkontakt som etter en stund trenger penger.
Falske nettbutikker: for gode priser, bare forskuddsbetaling, ingen varer.

Hver variant er beskrevet med eksempler i guiden Svindeltyper i 2026.

Passord som faktisk holder

Lengde slår kompleksitet. «kaffe-traktor-regnbue-42» er mye sterkere enn «P@ssw0rd!» og lettere å huske. Sikt på 16 tegn eller mer.
Ett passord per tjeneste. Gjenbruk er den vanligste årsaken til at kontoer kapres. Lekker ett, prøves det overalt.
Bruk en passordbehandler. Den lager og husker passordene for deg. De innebygde i iPhone, Android og Chrome er gode nok for de fleste.
Ikke bytt passord uten grunn. Bytt når en tjeneste er lekket, eller du mistenker at noen har det. Tvungne hyppige bytter gir svakere passord.
Sjekk om du er lekket. På haveibeenpwned.com ser du om e-postadressen din har vært med i kjente datalekkasjer.

Tofaktor forklart

Tofaktorautentisering (2FA) betyr at du trenger to ting for å logge inn: passordet og en kode fra mobilen din. Da hjelper det ikke en svindler å ha passordet. Slå det på for e-post, Apple- eller Google-kontoen, sosiale medier og alt som gjelder penger. Velg kode fra app framfor SMS der du kan. Hvordan du prioriterer, står i slik beskytter du deg mot phishing.

Hverdagsvaner som beskytter deg

Hold mobil, PC og nettleser oppdatert. Slå på automatiske oppdateringer.
Sjekk kontoutskriften og Vipps-historikken jevnlig. Små ukjente trekk er ofte en test før et større.
Legg inn frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene. Da kan ingen ta opp lån eller kreditt i ditt navn uten at du først opphever sperren. Det er gratis og tar noen minutter per byrå.
Vær forsiktig med hva du deler på sosiale medier. Fødselsdato, adresse og navn på kjæledyr brukes til å gjette passord og svare på sikkerhetsspørsmål.
Legg på når noen presser deg. Ring tilbake på nummeret som står på kortet eller nettsiden.

Hvis du blir svindlet

Ring banken og sperr kort, nettbank og BankID. Alle banker har døgnåpen sperretjeneste.
Bytt passord på e-post og andre kontoer som kan være berørt.
Anmeld til politiet på politiet.no. Banken trenger anmeldelsen for å behandle saken.
Ta vare på alt: meldinger, telefonnumre, skjermbilder og kvitteringer.
Følg den fullstendige listen i Svindlet? Dette gjør du de første timene.

Vanlige spørsmål om digital sikkerhet

Kan noen ta opp lån i mitt navn med BankID-en min?

Ja, hvis de får tak i både BankID-appen eller kodebrikken og koden din, eller lurer deg til å godkjenne en signering. Derfor skal du aldri oppgi koder, og alltid lese hva du signerer. En frivillig kredittsperre gjør det i tillegg umulig å få innvilget lån uten at du opphever sperren først.

Hva er frivillig kredittsperre?

En sperre du selv legger inn hos kredittopplysningsbyråene, slik at ingen kan kredittvurdere deg. Uten kredittvurdering får ingen innvilget lån, kredittkort eller avbetaling i ditt navn. Du opphever den midlertidig når du selv skal søke om noe. Det er gratis.

Bør jeg bytte passord ofte?

Nei, ikke uten grunn. Et langt, unikt passord som bare du og passordbehandleren kjenner, kan stå i årevis. Bytt det når tjenesten har hatt en lekkasje, når du mistenker at noen har det, eller når du har brukt det på flere steder.

Les også

Kilder

Sist oppdatert: oktober 2026.

Digital sikkerhet: BankID, svindel og passord forklart